Et kreativt rom

‒ Skaperstedet er et litt annerledes tilbud enn et vanlig jobbtrenerkurs, hvor vi tenker helhetlig rundt hva mennesket kan ha behov for. Enten det er å lære seg å kommunisere på en tryggere måte, eller bruke maling til å uttrykke følelser som har bygd seg opp over mange år, inngår det hos oss som en del av jobbtrening og aktivisering. Vi har derfor utviklet ulike prosjekter hvor kunst, kultur og kreativitet er verktøy for å mestre. Vi håper at det finnes mange som benytter seg av muligheten gjennom Kreativt Rom på Grünerløkka.

Dette forteller Unni Beate Sekkesæter. Hun er gründer av Skaperstedet, Foreningen Mikrofinans Norge og lånefondet Mikrofinans Norge AS. Målet med etableringene er å øke privatpersoners muligheter for å starte egen bedrift. Skaperstedet har fått støtte fra Arbeids- og velferdsdirektoratet for å drive opplæring, jobbtrening og mestring gjennom kreative aktiviteter, coaching, veiledning og etableringsopplæring, samt kursing i å håndtere egen privatøkonomi. Avhengig av finansiering, er planen å gjenoppta alle aktivitetene i 2018. Gjennom Mikrofinans Norge vil de fra 2018 tilby gunstige mikrolån til nye foretak som ikke har grunnlag for å ta opp lån fra ordinære banker, og gjennom Foreningen Mikrofinans Norge får du som medlem tilgang på nettverk og nødvendig kompetanse.

‒ På Skaperverket har vi holdt etablererkurs for gründere som ønsker å starte virksomhet, og bidrar til å bringe fram og kvalifiserer gründerne. De har forretningsideer som ofte trenger finansiering for å komme i gang. Det være seg til utstyr, bil eller lokaler. Kundene våre er ofte mennesker som ikke kan få lån i bank, eller kanskje ikke har nettverk til å låne privat, og dermed ikke kommer i gang med ideene sine. For dem kan et mikrolån være det som får satt det hele i bevegelse. Men vi ser ikke bare på gründerne – vi ser hele mennesket. Det er det vi jobber med å få fram, blant annet i Kreativt Rom.

Kreativ desember

Skaperstedet har til nå holdt til på Kolbotn, men i desember flyttet de midlertidig til Grünerløkka bydel i Oslo, hvor de fram til jul er å finne i Paulus sykehjem. Her skal de særlig drive prosjektet Kreativt Rom, med driftsmidler fra bydelen. Sekkesæter forteller at hun er svært spent på dette tilbudet.

‒ Fra kl. 13 til 16 hver dag fram mot jul kjører vi et kreativt opplegg for voksne. Alle som har lyst, kan komme innom og bruke Kreativt Rom. Vi tilbyr maling og diverse utstyr for fri kreativ utfoldelse. Det er også mulighet for de som ønsker det å få noen å snakke med. Fra kl. 16 til 19 på mandager og onsdager vil Kreativt Rom være åpent spesifikt for ungdommer. De unge får her muligheten til å lage en performance hvor de selv står for manus, kulisser og kostymer. En multikunstner vil bistå ungdommene med dette. Så er du kreativ, bor på Grünerløkka og har lyst til å være med en gjeng for å skape noe unikt i ukene fram til jul, er dette stedet.

Sekkesæter understreker at det også ligger mer bak initiativet. ‒ Drømmen min er at dette skal føre til tettere kontakt mellom unge, voksne og eldre, hvor de kan utfylle hverandre i hverdagen. Kanskje vi kan koble unge som vil hjelpe eldre, og kanskje vil skape en liten bedrift for å få det til. Vi håper å være en katalysator for å skape noen gode prosesser. Vi blir en koordinerende organisasjon bak, mens ungdommene kan gjøre næringsvirksomhet av ideer, kreative prosesser og tjenester.

Skaperstedets gründer Unni Beate Sekkesæter (foran) er svært fornøyd med samarbeidet med Paulus sykehjem, og håper å kunne fortsette på nyåret.

Skreddersøm for hele mennesket

Skaperstedet er opptatt av å legge til rette for mer verdiskapning, og at mennesker følger sin passion i livet. Siden oppstarten i 2014 har hundrevis av mennesker kommet til Skaperstedet med ideer. Det disse gründerne har til felles, er at de ikke kvalifiserer til å ta opp ordinære banklån for å starte egne foretak. Sekkesæter forteller at det for dem kan være ekstra vanskelig å følge drømmene sine.

‒ De vil gjerne gjøre noe for å komme ut i arbeid, men blir ofte stoppet av systemet. Vi er derfor opptatt av å løse dette på en måte som fungerer bedre for flere. Innenfor denne store gruppen aktiviserings- og jobbtreningsdeltagere, finnes det mange behov. Det er folk som bare ville gå på Kreativt Rom for å male, eller å ta en kopp te med noen som lytter, for eksempel helsecoacher eller jobbmentorer. Andre har en helt klar forretningsidé, og går rett inn på etablererkurs uten å benytte seg så mye av det andre rundt. Vi ønsker å se hele mennesket, ønsker alle velkommen og skreddersyr tjenestene til hver enkelte.


Julemarked og samarbeid med Paulus sykehjem

I tillegg til Kreativt Rom skal Skaperstedet og Paulus sykehjem arrangere et felles julemarked 9. Desember. Her kan du også møte noen av gründere fra Skaperstedets nettverk.

‒ Begge parter har tradisjon for å holde julemarked. Ved å slå sammen disse julemarkedene blir det mer mangfold og vi kan nå ut til mange flere. Våre gründere vil bidra med alt fra forskjellige typer håndverk, superfood, helse- og velværeprodukter, samt forskjellige tjenester som kan markedsføres på markedet. Det er egentlig fritt fram hva de selger, hvis de mener det passer der. Dette gir en fin markedsarena for våre gründere, forteller Sekkesæter. Hun setter pris på samarbeidet med Paulus sykehjem, og at de kan bruke deres lokaler.

‒ De har mye gode tilbud for beboerne der, og de har dessuten restaurant og bar i første etasje; Pauli biergarten. Hjemmet er et ganske kult sted, hvor de har gjort mye ut av seg for å bli en del av lokalsamfunnet. Dette er mer enn bare et tradisjonelt sykehjem. Det er mer som et samfunnshus, hvor lokalsamfunnet bringes til beboerne. Det har jeg veldig sansen for, og jeg håper vi for fortsette samarbeidet vårt utover i 2018.

Sekkesæter mener at Skaperstedet og Kreativt Rom er en flott måte å få folk til å tenke nytt om egen framtid, karriere og arbeidssituasjon. Her er det tilgang til nettverk, opplæring, kursing og muligheter for finansiering. Hun avslutter:

‒ Når folk kommer til Kreativt Rom er de i utgangspunktet på jakt etter å bruke sine kreative evner. Og da kan vi stille spørsmål som leder til hva de vil gjøre videre. Er det noen som har lyst til å starte sin egen virksomhet, vil vi for eksempel kanalisere dem videre inn i etablererkursene. Vi ser at det fungerer. Ut fra kreativitet vokser det etablererkurs og gründere som igjen tar lån og blir selvbærende. På den måten skaper de inntekter for seg selv, sin familie og samfunnet. Det er et viktig mål for oss. Jeg har jobbet med ganske mange unge som på denne måten har gått videre og startet sin egen virksomhet. Det være seg innen økologisk jordbruk, yoga, barnevakttjenester eller kreative tjenester. Nå håper vi å få til flere slike kreative prosjekter i Oslo. Kanskje vi må flytte Skaperstedet rundt mellom bydelene, men vi håper å gi et litt annerledes tilbud.

 

Les mer om Mikrofinans Norge og Skaperstedet på http://www.mikrofinansnorge.no/ og http://www.skaperstedet.no/

 

Publisert i Aktiviteter, Hva skjer | Skriv en kommentar

Gir unge en sjanse

Det er mange aktivitetstilbud her i byen, men altfor lite reel arbeidstrening. Hopeful skal derfor ikke bare være et sted unge kommer for å få en meningsfull dag, her skal de også forstå mer av hva et arbeidsliv er. Målet vårt er å få dem ut i ordinært, lønnet arbeid, forteller gründer og daglig leder i Hopeful, Tone Olsen Nor.

Hopeful ble etablert i 2012 og er en ideell stiftelse med base i Kristiansand. Stiftelsen tilbyr praksis og arbeidsrettede tiltak for utsatt ungdom, gjennom flere og ulike prosjekter.  Hopeful-butikken. er verktøyet og en realistisk treningsarena med ulike mestringsoppgaver for unge som har falt utenfor, dette er unikt her i Kristiansand. Vi er en sosial entreprenør. Det som skiller oss fra andre, er at vi har en egen arena hvor vi tilbyr arbeidstrening, aktivisering og sosiale tilbud kombinert med personlig oppfølging av hver eneste deltager, sier Olsen Nor.

Ifølge avisa Fædrelandsvennen den 30. oktober er unge i Agder-fylkene på toppen i mottak av Nav-penger – blant annet grunnet diverse psykiske utfordringer. Veien fra å være en stønadsmottaker til uføretrygd kan være kort. Olsen Nor forteller at mange mangler arbeidserfaring og har falt ut av skoleløpet. Derfor er det viktig å gi dem en god mestringsarena, og en anledning til å komme tilbake til samfunnet. ‒ Det viktigste er å få ungdommene til å forstå hvilke forventninger og krav som kreves i et arbeidsliv.


En meningsfull handel

Olsen Nor understreker at Hopeful-butikken er lik en ordinær butikk. Det selges kvalitetsvarer, gaveartikler, moteklær og kunst. Butikken har samtidig en sterk sosial profil, og ved å handle her bidrar kundene til å få ungdom i arbeid. Det er en realistisk arbeidsarena, hvor deltagerne får en tett, individuell oppfølging over tid. I butikken får de unge både praktisk og teoretisk opplæring i butikkarbeid og drift, varemottak og utstilling. Målet er å få godselvtillit i arbeidsfeltet, og gjøre overgangen til ordinært arbeid lettere.

Hopeful har også et tett samarbeid med leverandører og kunstnere. Kunstnerne som er med i Hopeful, gir prosjektet 50% av salgssummen for å få unge ut i arbeid eller videre skolegang. Ved siden av butikkdriften er Hopeful opptatt av at deltagerne skal få utviklet seg sosialt og kreativt ved siden av arbeidet. Olsen Nor har troen på at man har mye større sjanse for å lykkes hvis man har en helhetlig tenking.

Mange av de unge er veldig kreative og kunstneriske. Vi har derfor også laget kreative kvelder sammen med Mental helse og kunstnere. Gjennom dette får deltagerne et sosialt nettverk, og hjelpen blir mer helhetlig. Det er viktig å ha noe å gå til, bli sett og et sted hvor de unge får brukt ressursene sine. På kreative kvelder hjelper kunstnerne dem med å lage sine egne produkter. De kan for eksempel male, lage skulpturer eller spille musikk samtidig får de et sosialt positivt nettverk.

Samfunnsansvar og forebyggende tiltak

Olsen Nor mener det er en forventning i samfunnet om at ungdom skal gå rett ut i ordinært arbeid, mens det i praksis er noen som trenger et mellomledd før de er klare for ordinært lønnet arbeid. Hopeful tilbyr en «bro», en mulighet til å trenes i ordinære arbeidsoppgaver. Samtidig er de en arbeidsgiver med større handlingsrom og tilrettelegging enn det en ordinær arbeidsgiver har mulighet til. Vi skreddersyr et opplegg for hver enkelt deltager.

‒ Mange av de unge i dag går fra å være elev til å bli stønadsmottaker. De blir stående utenfor utdanning og arbeidsliv, og dermed på siden av samfunnet. Troen på at de noen gang skal kunne komme ut i arbeid blir mindre og mindre, både hos dem selv og hos samfunnet. Mange av dem det gjelder har vanskelig for å ta tak i problemene sine på egenhånd, og trenger derfor hjelp til å komme i gang. Vi er opptatt av å møte ungdommene der de er. Med tidlig innsats blir det lettere å få dem «tilbake på sporet».

Frafall og manglende deltakelse er en samfunnsutfordring som krever forebyggende tiltak. Olsen Nor understreker at det ikke er tvil om at det er en samfunnsmessig gullgruve å satse på unge som sliter. I tillegg til den tapte verdiskapingen, betaler velferdssamfunnet ut enorme beløp i uførepensjon og helsevesenet forøvrig.

‒ Butikken er bygd opp på prinsippene for sosialt entreprenørskap. Vi driver sosial næringsvirksomhet. Vi jobber aktivt for å få forutsigbarhet og økonomisk bærekraft, samtidig er drivkraften det sosiale hjertet. Målgruppa trenger tid med tett individuell oppfølging. Vi har erfart at ungdommene trenger inntil 2-3 år før de er klare til å stå trygt i arbeidslivet. De kan komme ut i arbeid, dersom de får hjelp og selv er villige til å jobbe for det. Samfunnet må bare være villig til å investere i de unge og følge dem gjennom hele løpet til lønnet arbeid. Arbeidstrening over noen år, av den typen vi driver med, har en kostnad her og nå – men etter det vil deltagerne kunne bidra økonomisk til samfunnet i stedet for å bli en stønadsmottaker isolert på siden av samfunnet.

I Hopeful-butikken får deltagerne både praktisk og teoretisk opplæring i butikkarbeid. Målet er å gjøre overgangen til arbeid lettere.

Bygger selvtillit

Olsen Nor er svært fornøyd med effektene av prosjektet, som har navnet «Tilbake på sporet» ‒ Det er viktig for den enkelte og for samfunnet at ungdom som mottar ytelser raskt blir aktivisert i noe positivt slik at de ikke mister troen på seg selv og fremtiden. Gjennom vårt prosjekt bygger vi selvtillit, bidrar til et bedre selvbilde og gir deltagerne trygghets- og mestringsfølelse hver dag. Ungdommene gir tilbakemeldinger på at de blir sett, hørt og verdsatt, og at sammen skaper vi et godt arbeidsmiljø og ikke minst gir det arbeidsglede. Noen av de unge har i mange år vært svingdørspasienter, og har periodevis også vært innlagt. I dette fellesskapet gjenvinner de troen på at nettopp de er viktige bidragsytere i samfunnet og med trygghet i seg selv kan de gå ut i arbeid eller videre utdanning.

En av dem er Ida Linnerud Pettersen. Etter fullført arbeidstrening i Hopeful er hun nå ansatt som prosjektmedarbeider på 80% i stiftelsen. ‒ Jeg har hatt store, personlige utfordringer. Jeg var sykemeldt i to år, etter fullført videregående skole. Det var mye som skjedde i livet mitt på den tiden, og det var vanskelig å holde på en jobb. Da var det en i NAV som nevnte Hopeful for meg.

Linnerud Pettersen forteller at dette prosjektet var den muligheten hun trengte for å endre retning i livet sitt. ‒ Da gikk jeg fra å være stønadsmottaker til å ha en mentor som satset alt på at det funker, og var krystallklar på at å bli uføretrygdet ikke var et alternativ, selv om det hadde vært lett. Det er jo det at de bryr seg ekstra. De gjør ikke bare en jobb, de har også omsorgen som gjør dem spesielle. Du får muligheten til å feile, de gir deg ikke opp av den grunn.

Hun understreker at hun gjennom Hopeful fikk tiden hun trengte til å komme seg tilbake i arbeid, samtidig som de stilte tydelige krav til henne. I tillegg hadde de hele tiden troen på henne, selv når hun ikke hadde det selv. Linnerud Pettersen forteller at hun opplevde dette som helt unikt.

‒ De var der selv etter endt arbeidsdag. Om jeg trengte noe, kunne jeg bare ta en telefon. Det var ikke bare en 9 – 4 jobb, de strakk seg ekstra. De har vært et forbilde på å vise at det nytter å strekke seg litt ekstra, og ikke gi opp for tidlig. De krever veldig mye, men så blir man klargjort til arbeidslivet. Da har man gått veien, og da glemmer en hvor tungt det var i starten. Har du vært lenge borte fra arbeid, trenger du denne tiden. Du trenger mer enn et treukers kurs for å komme tilbake på sporet. For mange er dette en livsstilsendring.

Hopeful har mange slike eksempler. ‒ Ved å gi ungdommene muligheter til relevant arbeidstrening berikes unges hverdag og de får håp om en bedre fremtid. Det gir også en meningsfull hverdag for oss i Hopeful og vi bidrar samtidig til å dekke fremtidens behov for ressurssterk, nytenkende og handlekraftig arbeidskraft, avslutter Olsen Nor.

Publisert i Hva skjer | Skriv en kommentar

Går nye veier mot fremtidens kommune

Tirsdag 14. November inviterte Ordfører Tor Peder Lohne, Rådmann Jørn Christian Schjøth Knudsen i Drangedal og Senter for sosialt entreprenørskap og Innovasjon til en dag med fokus på de uforløste mulighetene. Arrangementet fant sted i Tokestua Kultursal og Kino www.tokestua.no.

Utfordringer

Utfordringene i Drangedal kommune er som i flere andre kommuner: aldrende befolkning, økende antall unge med psykiske lidelser og behov for arbeidsplasser, også lokalt. Lav folketallvekst, behov for investeringer og ønsket om å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft ligger bak: – Vi utfordres til å skape større handlingsrom gjennom å levere bedre tjenester til lavere kostander. Vi får til mye og er allerede i gang med flere aktiviteter, samtidig ønsker vi å se på nærmere på hvilke muligheter som oppstår når vi går inn for en mer helhetlig innsats, skriver Tor Peder Lohne og Jørn Christian Schjøth Knudsen i invitasjonen til samtlige enhetsledere under kommunalsjefnivået i kommunen.

Uforløste muligheter

Innovasjon og entreprenørskap er kjent som viktige faktorer for å bringe vekst, velferd og velstand i samfunnet, og sentrale myndigheter er opptatt av sosialt entreprenørskap som verktøy for å oppnå forenkling, forbedring og effektivisering i offentlig sektor.

Med utgangpunkt i dette inviterte Rådmann og Ordfører fra Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, for å dele erfaringer og kunnskap om mulighetene som befinner seg i sosial innovasjon, sosialt entreprenørskap og samskaping på tvers av de tradisjonelle samfunnsinndelingene.

Målet med dagen var å gi innsikt og inspirasjon til en samlet retning og samskaping av fremtidens tjenester i Drangedal kommune. Dette ble gjort med utgangspunkt i spørsmålene:

  • Hva er innovasjon?
  • Hva er sosialt entreprenørskap?
  • Hvordan jobbe i bredden av den kommunale virksomheten?
  • Hva er mulighetene og hva er erfaringene med samskaping i fag- og
  • Hva kan dette bety i Drangedal?

Mangfoldig perspektiv

Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon hadde med seg,

Professor Benedicte Brøgger fra BI. Brøgger fortalte om ulike tilnærminger og forståelser av begrepet innovasjon http://www.krem-norge.no/sosial-innovasjon-pa-dagsorden-pa-bi/.

NAV-leder i Ski, Einar Lødemehl delte egne erfaringer fra samskapt utviklings- og innovasjonsarbeid i egen kommune.  http://www.innomag.no/nav-lederen-i-ski-om-innovasjon-og-tjenesteutvikling/

Gründer og en av landets yngste sosiale innovatører, Thea Emilie Dalen Dille fra MERK Norge, fortalte om hvordan hun har benyttet kompetanse fra internasjonal skole til å skape en læringsarena for seg og andre gjennom samskapt prosjekt- og utviklingsarbeid som A3mag.no, Skjulte talenter og Exit til omsorgsfag. http://www.businessnorge.no/entreprenorskap/verdien-i-ung-arbeidskraft

Fra leder av Frisklivssentralen i Øvre og Nedre Eiker, Aktiv Eiker, Anne Merete Bjørnerud fikk de fremmøtte høre om erfaringer fra samarbeid mellom intraprenører i kommune, frivillige foreninger og sosiale entreprenører i samskapingen i prosjektinnsatsen;  Gode brukerhistorier. på tvers https://www.nedre-eiker.kommune.no/nyheter/brukerhistorier-har-okt-interessen-for-aktiv-eikers-tilbud/

Hilde Dalen, gründer av KREM og Styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, gjennomgikk utviklingen av sosialt entreprenørskap i Norge, delte erfaringer fra samskaping på tvers av de tradisjonelle samfunnsinndelingene mellom det offentlige, det private og det frivillige og dro oss gjennom dagen. http://www.innomag.no/styrelederen-i-se-senteret-med-klar-tale-vi-ma-vi-bevege-oss-fra-et-a4-til-et-a3-samfunn/

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Spillbasert læring – IKT-huset

‒ Vi laget GameIT fordi det er fremtidens læring, fordi det er actionfylt og fengende, og fordi det har mye fag og problemløsing i seg. Det er så viktig for framtiden og for skolehverdagen.

Dette forteller Thomas Jesting, gründer og daglig leder i IKT-Huset. Kurs- og kompetansesenteret tilbyr ikt-basert opplæring til voksne. De er spesialister på opplæring i data, tilbyr kurs for bedrifter og NAV og baserer seg sterkt på å tilby spesialtilpassede kurs for å treffe målgruppen på best mulig måte.

Innovativ undervisning

GameIT er ett av kurstypene de tilbyr, og er et innovasjonskonsept Jesting og IKT-Huset har jobbet opp fra grunnen. I norsk sammenheng er denne typen kurs uvanlig, men et glimrende eksempel på godt entreprenørskap. GameIT er laget for unge mellom 18 og 30 år som av forskjellige årsaker ikke har fullført den videregående skolen. I kurset tar de i bruk kommersielle dataspill for å hjelpe deltagerne med å bestå tapte fag, blant annet norsk, matte, samfunnsfag og engelsk. Denne type undervisning kalles spillbasert læring, og er en innovativ undervisningsform som er under stor utvikling rundt i verden. I 2013 konkluderte forskning i regi av EU med at spillbasert læring har stort potensiale i forhold til sosial inkludering av dropout-ungdom. På sine hjemmesider forteller IKT-Huset at: ″Metodikken baserer seg på at motivasjon og engasjement gir et godt læringsmiljø, og ønsket er å gi unge voksne en arena de føler seg hjemme i og som bryter med den tradisjonelle klasseromfølelsen″.

Grunnen til at metoder som GameIT funger så bra på ungdom som allerede har falt ut av skolen, er at de tradisjonelle metodene har blitt forsøkt og har vist seg å ikke fungere. Alternative undervisningsmetoder som GameIT tar tak i problemet på en helt ny måte, og gir ungdom det de trenger for å tilegne seg kompetanse. Tilnærmingen til fagene er praktisk. Oppgaver løses gjennom spillene før det blir diskusjoner om aktuelle temaer i etterkant. Konseptet har vært et samarbeid med NAV Alna, hvor de jobber med å bygge basisferdigheter for de som har droppet ut av skolen og hjelpe de som mangler ett eller flere fag for å få vitnemål. Jesting forteller: ‒ Det er dessverre ingen tvil om at dersom man ikke har fullført videregående, er det vanskeligere å få etablert seg. GameIT har vist seg å være en effektiv måte for noen å gjennomføre på. Alle undervisningsoppleggene er koblet til læreplanen. Dermed er dette noe deltagerne får utbytte av.

Hobby som læring

Spillene som brukes er populære blant gamere, og deltagerne på kurset har gjerne gaming som hobby. For Jesting er det nettopp det å utnytte en hobby som bidrar til økt læring. ‒ Mange av deltagerne sitter hjemme og gamer til langt på kveld. På kurset møter de altså noe de kjenner fra før og lærer fag utfra det. GameIT handler dermed om å gi en gnist i en situasjonell kontekst, noe kjent og bruke det for å få en sammenheng.

Blant spillene som brukes er det actionspill, dokumentarspill og andre sjangere. Felles for kommersielle spill er at de fleste er laget på engelsk. Dermed passer de godt til engelskfaget. Spill som This War of Mine, som er satt til krigen i Bosnia, og hvor man spiller en sivilist. Her lærer man om de mørke sidene ved krig. Felles for alle deltagerne er at de har interesse for spill og at de ønsker å ta opp fag. Det første høstkurset ble 32 påmeldt eksamen, 30 gjennomførte og 60% besto skriftlig og 70% muntlig. ‒ Dette var svake elever, så vi må huske på utgangspunktet, forteller Jesting. ‒Men det viser at hvis du gjør faget noe mer interessant er det mulig å lære på en annen måte.

Jesting og IKT-Huset brukte halvannet år på å utvikle GameIT-konseptet er de første i landet som leverer produktet. Pilotene var selvfinansierte. Jesting sier spøkefullt: ‒ Vi var ute og spurte om finanser da vi ville starte GameIT, men det var få som skjønte hva dette er. Så da ble vi nødt til å legge ballene på bordet og gjøre det selv. Og vi har veldig gode resultater.

Påmeldingen og interessen har vært stor, og de har svært gode resultater å vise til. Jesting understreker også at målsettingen ikke er å lage en privat, videregående skole basert på dataspill. Målet er å få deltagerne til å bestå videregående ved å hjelpe dem med de fagene de allerede mangler. På en kreativ og unik måte hjelper GameIT å gi unge de ferdighetene man trenger for å greie seg i fremtiden.  ‒ For å kunne løse spillene må man være kreativ og en god problemløser. Man må også samarbeide for å ikke stå alene. Det er kjempeviktig å være løsningsorientert og tørre å gå utenfor boksen. Den norske skolen er veldig bra. Men i tradisjonell undervisning skaffer du deg ikke de nevnte ferdighetene. I dataspill kan du tilegne deg dem. Dette kurset viser også at det funker.

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Sammen for morgendagens arbeidsliv – intraprenørskap og sosialt entreprenørskap i kommunen

Næringssjef Bjørnar Angell. Foto: Karianne Lund

«Det er et uomtvistelig faktum at kompetansen alltid vil være større utenfor organisasjonen enn inni» – Leif Edvinsson, professor i intellektuell kapital.

I 2020 slås Ski og Oppegård kommune sammen til Nordre Follo kommune. Fram til sammen-slåingen skal de to kommunene finne samarbeidsformer og skape en felles plattform for ny organisering av tjenestene basert på innbyggernes behov. Det er mange samfunnsutfordringer, og offentlig sektor verken kan eller skal løse alle alene. Utviklingen går fort og det er mange endringer, det er derfor vanskelig å forutse framtidens behov for omsorg så vel som muligheter på arbeidsmarkedet. I Nordre Follo hentes det ubrukte potensialet som befinner seg i samskapt innovasjon ut for å komme disse utfordringene i forkjøpet.

Under navnet Sammen for morgendagens arbeidsliv i Nordre Follo kommune har NAV Ski og Nav Oppegård startet arbeidet med å samutvikle de nye tjenestene i Nordre Follo.

Brukerinvolvering og samarbeid på tvers

26. september ble det derfor arrangert et kick off-seminar for å skape inspirasjon og gi innsikt i hvordan sosiale entreprenører og intraprenører i offentlig sektor, næringslivet og frivilligheten, sammen kan bygge de nye tjenestene på en god og effektiv måte. Seminaret ble arrangert av Nav Ski og Nav Oppegård, de to kommunene og Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon. Representanter fra flere virksomheter fortalte om sine erfaringer med intraprenørskap, entreprenørskap og innovasjon. Einar Lødemehl, NAV-leder i Ski kunne forteller om bakgrunnen for satsningen:

‒ Sammenslåingen er en mulighet til å skape et mer mangfoldig arbeidsliv og de gode tjenestene. Målet er å lage en kommune med nye, bedre og mer effektive tjenester som i møte kommer innbyggere og deres behov. Vi har tjenestesteder og innbyggere med mange behov. Vi er opptatt av å tenke utenfor boksen når det gjelder tjenesteutvikling og ønsker å bygge NAV-kontoret nedenfra og opp, gjennom å involverer både ansatte, samarbeidspartnere og brukerne. Vi ønsker å vite hva brukerne trenger for å bli selvhjulpne gjennom arbeid. Dette går tilbake til lederne – de må ha tillit at de ansatte faktisk kjenner brukerne, kan finne løsninger og er i stand til å ta ansvaret – det er en forutsetning for å gjøre det vi nå har begynt på.

Tone Skjelbostad, leder av NAV Oppegård, tilføyer: ‒ Det har lenge vært en holdning om at det er det offentlige som skal sørge for de som ikke får seg jobb på egenhånd. Samtidig ser vi en endring i privat sektor hvor stadig flere er bevisst sitt samfunnsansvar, og vil inkludere flere. Vi trenger også frivillig sektor og sosiale entreprenører – de som har lyst til å gjøre en forskjell og møte de behovene som finnes. Her kan man få til et spennende samarbeid.

Et gjennomgående tema for dagen var å bli inspirert til å finne arenaer for samarbeid og nye og kloke løsninger. ‒ I dagens samfunn sitter vi på ubegrenset adgang til informasjon og kunnskap. Derfor har vi heller ikke hatt bedre utgangspunkt for å ta tak i de utfordringene som berører mest, forteller Gro Herheim administrasjonssjef i Nordre Follo kommune. ‒ Det handler om kjernen i et samfunn; fellesskap, inkludering, likeverd, trygghet og utviklingsmuligheter for den enkelte. Vi trenger en stadig bedre brukerretting av tjenestene, så vi på best mulig måte kan møte framtidens brukere i Nordre Follo.

Kan Nordre Follo bli en superkommune?

Medvirkning og involvering er sentrale begreper, og dette gjelder både fra brukere av tjenester, ansatte og innbyggere. Et utenforblikk er essensielt for å kunne bygge de gode tjenestene. Har man blikket festet på mottakerne av en tjeneste, blir den lettere å effektivisere. Kommuner, næringsliv og entreprenører kan, med godt samarbeid, komme fram til mange gode løsninger. Her har Nordre Follo nå muligheten til å bidra med mye i tiden framover.

Follo kommunene er også veldig åpen i sin invitasjon til gründere. De ønsker seg et levende gründermiljø og inviterer inn både de som har startet opp og de som er i ferd med å starte opp. I den forbindelse har blant andre næringssjef i Nordre Follo, Bjørnar Angell, mange tanker om hva Nordre Follo kan tilby.

Muligheten for gode, lokale næringer kan ha mye å si for et godt samarbeid mellom kommune, næring og entreprenører. Derfor kan en næringsstrategi som legger til rette for utvikling av næringsarealer i kommunen være en sentral del av et slikt samarbeid. Han nevner også universitetet i Follo (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) som en god mulighet for godt, lokalt samarbeid.

‒ Dette er et universitet i den ypperste elite når det gjelder globale spørsmål; miljø, bærekraftig utvikling, fornybar energi og ikke minst matproduksjon. Lokalisert i nærområdet! Da er det klart vi må jobbe sammen med dem. Vi må jobbe for at det etableres næringer som kommer ut av den fagkompetansen de tar med seg derfra, og at kunnskapen som kommer derfra kommer lokale næringer til gode.

I tillegg trekker Angell fram bedrifters samfunnsansvar eller trippel bunnlinje. Mange lokale bedrifter bidrar allerede til et bedre samfunn gjennom flere gode tiltak. ‒ XXL har en egen inkluderingsansvarlig som følger opp kandidater fra NAV som skal ut i arbeid. Lefdal ansetter kun kandidater med nedsatt arbeidsevne og gir dermed verdifull arbeidstrening. Bilutleiefirmaet Avis leier ut biler gratis på søndager mot at man tar med seg mennesker som trenger selskap ut på tur. I Ski har kommunen er det til enhver tid over 40 lærlinger. Det er ikke lovpålagt og er et tegn på et bevisst forhold til samfunnsansvar også internt i kommunen.

Til sist understreker han at et viktig redskap for at lokalt samfunnsansvar skal fungere optimalt er at kommunen tar en rolle som tilrettelegger, de bør vite hva det er behov for i lokalsamfunnet og hvor de trenger hjelp fra næringslivet. ‒ Der tror jeg det kan bli et godt samarbeid, og det tror jeg lokalsamfunnet som helhet kan tjene på.

Resten av dagen bestod av inspirerende innlegg om hvordan innovasjon og trippel bunnlinje kan fungere i praksis. Katinka Greve Leiner, direktør fra Ferd Sosiale entreprenører holdt et av innleggene. – Jeg har et stort ønske om å styrke fornyelsen av et velferdssamfunn som ikke har råd til å gå ut på datoen, forteller hun. Ferd Sosiale entreprenører invester i sosiale entreprenører med målbares sosiale resultater, og bidrar med kapital, nettverk og kompetanse. – Jeg har møtt mange dyktige gründere og veldig mange interessante intraprenører, offentlig ansatte som har ideer og høy grad av desperasjon fordi de ikke har fått ideene gjennom.

Flere sosiale entreprenører bidro med kunnskap og erfaringer om sosialt entreprenørskap og innovasjon, og tilbakemeldingene tilsier at de i høyeste grad inspirerte til samarbeid. Noen av er allerede i gang med samarbeidet rundt unge med tittelen, #UngiNordreFollo. Dette var dagens deltagere:

  • Professor Benedicte Brøgger fra BI
  • Gründer Thomas Jesting fra IKT Huset AS
  • Gründer Thea Emilie Dalen Dille fra MERK Norge AS
  • Gründer Loveleen Brenna fra Seema AS
  • Gründer Firdawsa Ahmed fra Atlas kompetanse AS
  • Seriegründer Truls Berg
  • Anne Romsås fra Innovasjonsavdelingen i KS

Hilde Dalen, gründer av KREM og styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap var programleder og ansvarlig for den røde tråden.

 

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Innovative velferdsløsninger

‒ Kommunens evne til å involvere innbyggere, næringsliv, frivillige og sosiale entreprenører er sentralt i utviklingen av byer og lokalsamfunn. Her gjøres det allerede en del erfaringer, men vi trenger at både metoder og verktøy utvikles videre slik at flere kommuner kan være med og samskape fremtidas kommune.

Foto: Martine Kolstad

Dette forteller Anne Romsaas, seniorrådgiver i KS, kommunesektorens organisasjon. Hun er glødende engasjert i innovasjon og entreprenørskap, og hvordan det kan bidra til å bedre tjenestetilbud i landets norske kommuner.

‒ KS er en utviklingspartner for kommuner og fylkeskommuner og er opptatt av deres arbeid med samskapning og innovasjon gjennom å eksperimentere med nye løsninger og nye tjenester. I det hele tatt med å øke innovasjonstakten i norske kommuner. En del kommuner er godt i gang med å invitere inn andre aktører i sine samskapningsprosesser. Disse aktørene kan være sosiale entreprenører, frivillige aktører og næringsliv som på hver sine måter kan bidra til å skape fremtidens tjenester.

KS deltok derfor, sammen med blant annet aktører som Ferd Sosiale entreprenører og Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon, da Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), tidligere i år utviklet et inspirasjonshefte for samarbeid med sosiale entreprenører. Romsaas forteller at det var viktig for KS å løfte frem kommunenes erfaringer fra slikt samarbeid. Det er viktig å få fram de gode historiene om hva som gjøres der ute. ‒Men også synliggjøre barrierer og utfordringer: hva er vanskelig i denne prosessen, og hva trenger vi av mer kunnskap for å komme videre. Inspirasjonsheftet har blitt en samling av gode tips og hjelp. Heftet prøver å ta for seg av gode eksempler og gi inspirasjon, men viser også noe vei i jungelen av regelverk og barrierer.

God respons

Romsaas understreker likevel at det ikke holder å bare lage inspirasjonshefter. I mange tilfeller trengs det hjelp til å ta de i bruk. KS har sammen med Ferd derfor utarbeidet et prosessmateriale. Her kan man gå praktisk inn i inspirasjonsheftet og jobbe med det i en prosess, sammen med de samarbeidspartnerne man er nysgjerrige på, for eksempel sosiale entreprenører, frivillige, og næringsliv.

‒ Vi testet ut dette materialet under Arendalskonferansen, og opplevde at ivrige sosiale entreprenører og kommuner kastet seg over verktøyet. Responsen var veldig god, og vi håper derfor det kan lette møtene mellom sosiale entreprenører, næringsliv og kommuner. Noen ganger handler det bare om å komme inn i samme rom og få snakket om hva som er utfordringer og behov, og om det er mulig å gjøre noe på en helt annen måte enn man er vant til. Gjerne med spørsmål som hva er det egentlig du tilbyr? og hva er egentlig en sosial entreprenør?

Vær nysgjerrig

Romsaas forteller videre at kommunen i dag løser mange oppgaver, men nye behov oppstår som kanskje må løses på andre måter og med annen kompetanse. Gjennom samarbeid med sosiale entreprenører, innbyggere og næringsliv kan man finne nye og ukjente løsninger som skaper verdi for kommunen og for innbyggerne. For å lykkes med dette må kommunen løfte fram sine utfordringer, invitere til et samarbeid, og undersøke hvilke erfaringer andre kommuner har. Og det å løfte fram sine utfordringer, og å snakke åpent om behovene, kan kanskje være litt vanskelig i en startfase. Men derfor synes Romsaas det er viktig å være nysgjerrig på andres løsninger og erfaringer, da det kan skape en stor innovasjonskraft i kommunen.

‒ I KS er vi opptatt av at sosiale entreprenører bringer nye løsninger, nye verdier inn på det vi kaller for «floker» i offentlig sektor. Problemer vi ikke klarer å løse med en aktør, trenger vi å samarbeide med andre for å bringe ny kunnskap og nye ressurser inn. Samarbeidet kan foregå på mange ulike måter. Det prøver vi også å skissere i inspirasjonsheftet til KMD.

Avslutningsvis forteller Romsaas at det finnes flere gode eksempler man kan la seg inspirere av. ‒ Asker kommune, for eksempel, har sammen med Husbanken utviklet en spennende modell de kaller Asker velferdslab. Den vant de også Difis inovasjonspris for nå i sommer. Der handlet det egentlig om det å sette seg sammen rundt et bord og tenke nytt rundt hvordan man tilbyr tjenester i kommunen. Det handlet ikke bare om hvordan man forvalter tjenester, men også å investere i menneskene, man lager helhetlige planer for individene. Denne modellen har vist seg veldig suksessfull. Med velferdslaben har de nå fått gode erfaringer i Asker, og innbyggerne opplever at de får tjenester som bedre treffer deres utfordringer.

Et annet eksempel er levekårssatsningen i bydel Nordstrand. Et utviklingssamarbeid som har vist seg og være bærekraftig både fra et arbeidsgiverperspektiv men også for brukerne som mottar tjenestene.

Publisert i Hva skjer | Skriv en kommentar

The man from the future

Truls Berg er seriegründer og er på mange måter en trendsetter innen innovasjonsmiljøet. Berg har med sine 11 selskaper skapt til sammen 1200 arbeidsplasser og har årelang erfaring som inspirator for utradisjonelle løsninger og samarbeid mellom forskjellige aktører.

Foto: Martine Kolstad

Berg brenner for åpen innovasjon og er overbevist om at samarbeid mellom offentlig sektor, private bedrifter, akademia og sosiale entreprenører, er fremtiden. ‒ Jeg skrev en bok for 5 år tilbake, som jeg kalte Halvveis til fremtiden. Der beskrev jeg hvordan Norge kan se ut i 2030 og hvordan alle virksomhetene på den tiden vil være opptatt av både trippel bunnlinje og en bærekraftig nåtid. I boka står det også om selvkjørende biler, kunstig intelligens, maskinbasert læring, borgerlønn og arbeidsdager som er betydelig kortere enn vi har i dag. Og om hvordan vi i 2030 har utviklet nye måter å tenke utdanning, nye måter å jobbe og nye måter å tenke fritid på.

De gode historiene

Innovasjon og sosialt entreprenørskap vil, ifølge Berg, være en sentral del av arbeid som gjøres i fremtiden. Han er en av de første i landet som så disse mulighetene, og gjennom årene har han jobbet med flere prosjekter i skjæringspunktet mellom innovasjon og sosialt entreprenørskap. Han synes også det er svært viktig at det gode arbeidet som mange gjør kommer fram og blir snakket om. ‒ Dette med innovasjon og nyskaping handler ikke minst om å få lov til å fortelle de gode historiene. Derfor jobber jeg mye med det som heter Innovasjonsmagasinet – eller Innomag.no. Det er både et nyhetsmagasin og et gratis nettforum for alle som regner seg som endringsagenter. Vi har som mål å være Norges ledende nettsted for alle som ikke frykter fremtiden, men som er nysgjerrige på alt det spennende som er i ferd med å skje rundt omkring i landet vårt. 

Fra sært til populært

Det sosiale engasjementet til bedrifter og organisasjoner har blitt stadig tydeligere gjennom årene, noe Berg har lagt særlig merke til i sitt arbeid. ‒ Det er ingen tvil om at vi lever i en veldig spennende tid. En av endringene vi ser er at flesteparten av de som starter opp nå, har i større eller mindre grad fokus på minst en av FNs 17 bærekraftmål. Dette sosiale engasjementet i skjæringspunktet offentlig og privat sektor, ofte med akademia i en nøkkelrolle, har gått fra å være noe veldig sært og sjeldent til å bli noe som stadig flere gjør.

‒ I den forbindelse er det hyggelig å sitte som leder av Open Innovation Lab of Norway, hvor vi har med private aktører som blant andre Norwegian, Nofas og Nortura, men også store offentlige aktører som NAV, Brønnøysundregistrene, Statens Innkrevingssentral og en rekke andre.

Berg var tidlig ute med sitt engasjement, allerede i 2008 da begrepet ble introdusert i Norge meldte han sin nysgjerrighet og interesse. Han har vært en viktig sparringspartner for flere av de sosiale entreprenørene og har også siden oppstarten av Senter for Sosialt Entreprenørskap og innovasjon i 2012, vært en viktig støttespiller og samarbeidsparter for utviklingen av feltet.

Berg forteller avslutningsvis at det finnes mange muligheter i skjæringspunktet mellom åpen innovasjon og viktig samfunnsmessig nyskaping. ‒ Jeg tror at sosialt entreprenørskap kommer til å være den vanlige måten å drive virksomheter på om ikke mer enn fem til ti år. Og at de gründerne som lykkes mest, nettopp vil være de som løser et eller flere av dagens problemer på en god, fornuftig og bærekraftig måte.

 

 

Publisert i Hva skjer, Hva skjer-siden, innlegg | Skriv en kommentar

Velkommen til innsikts- og inspirasjonsseminar 26. september

Sammen for morgendagens arbeidsliv i Nordre Follo kommune – en lokal fellessatsing

26. september arrangeres et seminar om morgendagens arbeidsliv i Kolben kino.

Er du næringsdrivende, offentlig ansatt eller frafrivillig sektor, iviteres du inn i arbeidet med å bygge en lokal innovasjonsøkologi på tvers av de tradisjonelle samfunnsinndelingene mellom privat, offentlig og frivillig sektor. Sammen
kan vi optimalisere, re-designe og samutvikle de offentlige tjenestene.

Les mer her: Program og invitasjon Kolben 26.9.17

Meld deg på ved å sende en mail til leni@krem-norge.no.
Påmeldingsfristen er 15. september.

Publisert i Aktiviteter, Hva skjer | Skriv en kommentar

Sosialt entreprenørskap – en fjerde løsning

07– I starten tenkte jeg at de sosiale entreprenørene ikke hadde lært seg spillereglene som finnes i forretningslivet. Det var vanskelig å ta dem alvorlig, inntil jeg forsto at dette faktisk er en egen måte å drive næringsutvikling på, sier Benedicte Brøgger, professor i forretningsutvikling og innovasjon ved Handelshøyskolen BI.

Skrevet av Hilde Dalen, samfunnsinnovatør og styreleder i Senter for Sosialt Entreprenørskap og Innovasjon

Kombinasjon av formål og forretning

Sosialt entreprenørskap er en form for næringsvirksomhet som første gang ble omtalt på 1980-tallet. Fra 2000-tallet har interessen for denne typen virksomhet økt kraftig internasjonalt, mens vi i Norge fortsatt er i en tidlig fase.

Tanken bak sosialt entreprenørskap er å kombinere et samfunnsnyttig formål med verktøy fra kommersielle bedrifter. Med denne kombinasjonen bryter sosialt entreprenørskap med vår tradisjonelle forestilling om næringsvirksomhet, og oppfordrer til debatt om forståelsen av begreper og modeller. Innenfor en bred definisjon refererer sosialt entreprenørskap til samfunnsbyggende virksomheter. Dette er bedrifter som har integrert både den kommersielle og den sosiale delen i sin kjernevirksomhet.

Feltet oppleves av mange som fragmentert og uoversiktlig, og de siste to årene har de offentlige utredningene stått i kø.

Forståelse av sosialt entreprenørskap krever flerfaglig inngang

Benedicte Brøgger er antropolog og forretningsforsker. Hun er professor, ansatt på BI og har forsket på forholdet mellom bedrift og samfunn i ulike økonomiske systemer i mer enn 20 år. Hun er en av svært få forskere som virkelig har engasjert seg i å forstå sosialt entreprenørskap i Norge gjennom å gå dypere ned i materien.

Brøgger har analysert sosiale virksomheter ved bruk av verktøy for forretningsutvikling, og forteller at det i denne prosessen ble tydelig at verdiskapningen i disse virksomhetene skjer gjennom å styre ressurser og relasjoner på helt andre måter enn det som er vanlig i kommersielle virksomheter. – Det er ikke noe foreløpig ved disse virksomhetene, eller noe som gir resultater etterhvert. Resultatene kommer med en gang, for mennesker i og rundt bedriften. Dette er næringsvirksomhet, men også noe mer, forteller hun.

Sosialt entreprenørskap utfordrer kartet

Brøgger har studert feltet siden 2006 og har erfart/oppdaget at sosialt entreprenørskap kan anta mange former, avhengig av de sosiale feltene det opereres i. Disse virksomhetene skaper koblinger mellom privat sektor, offentlig sektor og frivillig sektor. Dette er sektorer hvor det allerede er etablert egne typer koblingsmekanismer, som er formaliserte og standardiserte. Sponsoravtaler og partnerskapsavtaler mellom frivillige organisasjoner og bedrifter er kjente koblinger. På samme måte er det utviklet avtaler om leveranser av tjenester mellom frivilligheten og det offentlige.  Mellom næringslivet, staten og offentlig sektor finnes det offentlige og private samarbeidsordninger. De sosiale entreprenørene innretter virksomhetene sine etter formen på ressursstrømmen og spillereglene i hvert av de tre etablerte sektorene.

– Sosialt entreprenørskap er komplekst fordi det må utvikles løsninger som er gjennomførbare på tre ulike sett av premisser. De sosiale entreprenørene beveger seg på kryss og tvers av skillelinjene i det norske samfunnet, drevet av det som best tjener virksomhetens sosiale formål. Sosialt entreprenørskap utgjør altså en fjerde løsning, og feltet omtales som den fjerde sektor, forteller Brøgger.

Utfordrer roller og ressursflyt

Brøgger har erfart at de sosiale entreprenører eksperimenter med alt som utgjør en bedrift; kundegrupper, tjenester, finansiering, utstyr og ansatte. De eksperimenterer også med hva som er mulig å få tilgang til av ressurser, ved å fylle ulike sosiale posisjoner samtidig.

– Jeg så først på sosialt entreprenørskap med tradisjonelle entreprenørskapsbriller på, og det tok flere år før jeg forstod at det gir en for snever synsvinkel, sier Brøgger.  Hun understreker at de sosiale entreprenørene forholder seg til økonomiske virksomheter som hører hjemme i forskjellige sektorer, og behersker dem alle i mer eller mindre grad. De driver en form for veksling mellom ulike «valutaer»; trygd, lønn og inntekter. Noen er ansatte, andre er frivillige og andre igjen er såkalte brukere. Ved å blande ulike typer penger og ansatte endrer de sosiale entreprenørene flyten av de etablerte ressursstrømmene og åpner for å kombinere disse på nye måter.

Sosiale entreprenørskap resulterer ikke bare i nye varer og tjenester som dekker behov på nye måter, de gir også marginaliserte mennesker grunnlag for økonomisk selvstendighet. – De sosiale entreprenørene utfordrer profittmaksimering som eneste hensikt for private bedrifter og utfordrer til andre former for samarbeid og regulering av økonomien, og har sammensatte og komplekse forretningsmodeller, sier Brøgger.

Utvikler en ny bedriftsøkonomisk rasjonalitet

Studier viser at sosialt entreprenørskap har både politiske og samfunnsøkonomiske konsekvenser, gjennom å bevege seg mellom ulike etablerte samfunnsområder. Det endrer de kulturelle spillereglene i økonomien. Forsøk viser at når sosiale problemer løses med bedriftsverktøy bidrar det til verdiskapning, men det krever derimot nye organisasjons- og ledelsesformer og andre type kapitalmarkedsinstrumenter enn det som er til rådighet.

– Sosialt entreprenørskap introduserer er en ny type bedriftsøkonomisk rasjonalitet som fortjener sitt eget begrep. Det er inkluderingen av forskjellige typer organisasjoner, og rekkevidden bedriften har til å skaffe resurser til veie og mobilisering til løsninger, som gir grunnlaget for overlevelse og vekst.

Brøgger kaller dette for rekkeviddeøkonomi og forteller at dette medfører deling av ressurser på nye måter der medarbeidere, brukere og kunder medvirker i utviklingsprosessene. Noen transaksjoner dreier seg om handel og andre om omsorg.

For bedrifter har vellykket forretningsstrategi vært basert på skalering; organisering og standardisering av produksjon, slik at det kan produseres mer med de samme ressursene. De sosiale bedriftene utvider virksomheten sin på motsatt vis, de åpner for mange former for eierskap, og produksjonsformer slik at de til en hver tid tilgjengelig ressursene kommer til nytte, og med det har de en ganske annen rekkevidde enn kommersielle bedrifter. De nye måtene å kombinere ressurser på vil sannsynligvis nødvendiggjøre andre former for samarbeid og regulering av økonomien.

Sosialt entreprenørskap på norsk

Sosialt entreprenørskap er altså et felt og et fenomen som ikke kan forstås ved hjelp av klassiske økonomiske teorier alene. Brøgger lanserte derfor i mai i år boken som setter sosialt entreprenørskap inn i en norsk kontekst. Dette er en flerfaglig bok, hvor forfatteren trekker på litteratur fra både antropologi, økonomi, kulturstudier, entreprenørskapsstudier og statsvitenskap. Her får vi som leser en introduksjon til sentrale begreper og hvilke teorier og miljøer de har sitt utspring i. Boka gir innsikt i feltet gjennom praktiske eksempler og flerfaglig teori, og bidrar til både oppklaring og tydeliggjøring av feltet for de som ønsker å vite mer om hvordan sosialt entreprenørskap virker, hvordan tid eller penger kan investeres i feltet og hvordan offentlige reguleringer kan bidra til å utvikle feltet.

Publisert i Hva skjer | Skriv en kommentar

Ekstremutøvere av samfunnsansvar

CSR handler om hvilket sosialt ansvar bedrifter har og bør ha. Det har skjedd en endring i synet på bedrifter og deres rolle i samfunnet de seneste årene. Det er utviklet modeller og arbeidsmåter som også anerkjenner de gjensidige avhengighetene mellom bedrift, sosiale forhold og natur og miljø. Endringene kalles, den sosiale vendingen, og de sosiale entreprenørene er viktig del av dreiningen.

Morgendagens arbeidsliv

CSV (Creating Shared Value) ble lansert av Michale Porter og Mark Kramer. Medisinen er enkel men radikal. Et samfunn som fungerer vil tjene alle, og både bedriftene og institusjonene skaper verdier for sine omgivelser. Bedrifter er vant til å jobbe for verdiskaping etter kost- nytteperspektivet, mens offentlig og frivillig sektor er mer opptatt av sosial fremgang. Porter anbefaler aktørene å endre tankesettet, ved at bedrifter tenker mer i retning av sosial fremgang og aktørene i omgivelsene tenker mer på verdiskaping. Dette resulterer i innovasjon og nyvinninger som bidrar til å skape økonomisk vekst, samtidig som vi løser samfunnsutfordringene. Dette utvider samfunnsansvar i næringslivet og er bærekraft i praksis.

Ekstremutøvere
Sosialt entreprenørskap handler om bedrifter som etableres for å løse samfunnsutfordringer, og de sosiale entreprenører er ekstremutøvere av samfunnsansvar. De går lengre enn den tradisjonelle CSR-forståelsen. De skaper og deler verdier ved å etablerer inkluderende og innovative samhandlingsarenaer for sosial progresjon (SCV). Et unikt trekk ved de sosiale entreprenørene er at de uten unntak har et sosialt formål med sin virksomhet. De hører hjemme i en sterk og stor internasjonal bevegelse som setter samfunnsforhold på dagsorden i næringslivet.

Utvidet arbeidsbegrep

De sosiale entreprenørene gir ny aktualitet til den gamle forestillingen om at arbeidet og det som skapes- resultatet, hører sammen. Det å inngå i arbeid er også en del av selve verdiskapingen og har en egenverdi. Med dette gir de sosiale entreprenørene liv til et utvidet arbeidsbegrep, der arbeid er et levebrød – men også en levemåte. Sosialt entreprenørskap går ut på å få mest mulig verdi for alle og alt som er engasjert i virksomheten. Her skapes de nye løsningene i interaksjon med målgruppene. Hva kan tradisjonelle næringslivsaktører lære av de sosiale entreprenørene?

Arbeidslivet som kvalifiseringsarena

Avstanden mellom dagens utdanningssystemer og arbeidslivet er stor. Det er ingen automatikk i at unge får seg arbeid etter endt utdanning. Mange unge avslutter også utdanningsløp før de har fullført på grunn av et teoridrevet skolesystem, som i liten grad er tilpasset ulike måter å lære på. Den manglende tilgangen på innganger til arbeidsmarked for dagens unge er et kollektivt problem. Behovet for praktisk erfaring og forståelse av arbeidslivets dynamikk ser ut til å være en fellesutfordring. Her har mange sektorer noe å lære av de sosiale entreprenørene som gir de unge anledning til å lære gjennom å gjøre.

Praktiske læringsarenaer

I DiamondCare Norge AS får unge med bilinteresse muligheter til å sertifiseres som bilpleiere gjennom et seks måneders praktisk læringsløp. Kandidatene avlegger en praktisk test hos Møller Sandefjord, og de som består er garantert videre arbeid hos DiamondCare eller gjennom selskapets forhandlernettverk. Gründer Robert Tostrup rekrutterer kandidatene uavhengig av bakgrunn. Modellen er basert på lønn under opplæring.

A3mag.no er et innovasjonsprosjekt som tilbyr unge med kommunikasjonsfaglig interesse en læringsarena for tekst, foto, lyd og film. De unge produserer selv eget kommunikasjonsfaglig stoff med veiledning av faglig ressurser. Arbeidssituasjonen i A3mag speiler den reelle arbeidssituasjonen i media- og kommunikasjonsbransjen, med høyt tempo og høye krav til originalitet, aktualitet og innhold. Her lærer de unge redaksjonelle ferdigheter, etiske rammer og elementer til bruk i innholdsmarkedsføring. De lærer også å omsette sin medfødte naturlig kompetanse og særlig interesse for sosiale medier til arbeidsrelatert kompetanse. De unge får lønn under opplæring inspirerte av trainee-modellen. A3mag.no er et samarbeidsprosjekt mellom MERK Norge AS, KREM og Knack AS.

Publisert i Hva skjer | Skriv en kommentar